[martesv]

(Original post by lostlife)
Hei folkens, jeg leser at mange har tenkt til å ta bachelor grad i England, så er det snakk om at folk skal søke absolutt de beste universitetene i England......bare for avklaring:

- Det beste er at man tar Bachelor grad i Norge også bygger på en master grad i utlandet etter min mening.

- Hva universitet er ranket som i England har lite å si for norske arbeidsgivere...har man tenkt til å jobbe i Norge burde man ikke bry seg så veldig mye om hvor godt universitet er ranket med tanke på jobb muligheter....I Norge har arbeidsgivere hørt om få universiteter fra England, f.eks Oxford,Cambridge, LSE og kanskje UCL. rett meg om jeg tar feil..... men norske arbeidsgivere gir mer eller mindre blaffen i, hvilket universitet man har gått på, med mindre det har vært en av de elite universitetene som nevnt ovenfor.

Jeg kan fortelle dere dette om meg selv :

- Jeg har B i snitt fra annerkjent skole i Norge og 3 års jobb erfaring,gode referanser både fra arbeidsgiveren og akademisk. Men uansett har jeg søkt og fått plass på en middels universitet i england.

Jeg vet at jeg lett kunne kommet inn på Bath, Warwick o.l univerisiteter i England. Men norsk arbeidsgiver vil jo ikke bry seg om jeg har gått på de kontra en middels universitet som f.eks greenwich eller london met.

Så folkens, ikke gå i den luksus fella med å velge det aller høyeste ranket univeristet dere kan komme inn på. man kan spare drøssvis av penger og energi ved å velge et mindre ranket universitet, så lenge den er godkjent av NOKUT og Lånekassen.

Husker dere videregående? Jeg bor i Oslo...og alle ville søke seg inn på de aller beste videregående skoler, inkludert meg. Fordi vi tenkte "karriere" og videre utdanning....Men det spilte ikke noe rolle når man skulle søke høyere utdanning / jobb. ingen brydde seg om hvilket vgs man gikk på. en sekser elev fra katta og en sekser elev fra hellerud hadde lik stor sjanse for å komme inn på medisin studiet ved UIO.

Fra denne posten ser det ut som om du mener hele poenget med utdanning kun er å få en jobb, og for mange er nok det sannheten. Men, som Jørgen sier skader det ikke akkurat med en god utdanning. For min del er mye av poenget med utdanning å lære noe, og selv om rankingtabellene på langt nær er hele sannheten, så vil de ofte være en indikasjon på hvor fornøyde studentene er med studiet. Er det virkelig verdt å spare penger på lån (et veldig gunstig lån atpåtil) ved å ta utdannelsen på en institusjon som kanskje har mindre dyktige forelesere, mindre motiverte studenter, og færre ansatte per student?

For all del, det er ikke sånn at alt etter topp 5 er elendig, men dersom jeg hadde søkt meg inn på et universitet som lå langt nede på listene ville jeg nok undersøkt litt nøyere hvorfor det hadde havnet der, og om grunnen til plasseringen er noe som ville vært relevant for meg.

Dette er uansett et spennende tema, og folk har forskjellige preferanser og mål med utdannelsen sin.

Helt til slutt - enkelte arbeidsgivere vil absolutt bry seg om hvor du har studert, dersom universitetet er spesielt anerkjent innen fagområdet der du har tatt utdannelsen. Dette vil såklart avhenge av fagområde og firmaet, men det er litt dumt å si at ingen bryr seg.

[lostlife]

(Original post by Jørgen)
Hvis du lett kunne kommet inn på et bedre universitet, hvorfor ikke gå for det? Skolepengene er vel ca det samme uansett? Det er ikke en ulempe å ha en god utdannelse. Kanskje det ikke er en så stor fordel som mange tror/ønsker (ikke vet jeg), men det skader ihvertfall ikke! Og hvis man er interessert i studiet sitt lønner det seg definitivt.

Og det å ha en engelsk bachelor gjør det, om ikke annet, lettere å søke videre utdanning i utlandet senere.

Hei Jørgen.

Skolepengene er ikke det samme nei, for eksempel. Warwick tar 27 000 pund for en MSc kontra Leeds som tar rundt 15 000 pund om jeg ikke tar feil....

Neida det er ikke en ulempe å ha "god" utdannelse, men hva definerer du som god utdannelse er poenget? Er det Oxford som er god nok? eller er det NHH som er god nok?

Absolutt skader det ikke å ha utdannelse fra det beste universitet om man har muligheten til det, men spørsmålet mitt er, hva for man igjen for det hvis man for eksempel skal søke jobb i Norge? For mange av de 300 universiteter har norske arbeidsgivere hørt om?

Altså la oss ta et annet eksempel: En lege fra polen for også jobb i Norge. Det samme gjelder for en Lege fra Universitet i Oslo.

Jeg ville bare dele mine personlige tanker rundt dette, hvorfor jeg ikke søker inn på et bedre universitet, jo fordi :

- det koster mye mer
- norske arbeidsgivere har ikke all verdens interesse over HVOR men heller mer HVA jeg er utdannet som. (hvor kommer kun inn hvis det er en annerkjent universitet over hele verden som f.eks Oxford)

- Selvsagt er det forskjell mellom universiteter, men så lenge universitet er godkjent vil nok jeg tro at de holder et viss nivå.

Men selvsagt det er jo opptill hver enkelt hva man har lyst til å gjøre, og studere på en topp eller middels universitet. Jeg delte bare mine synspunkter rundt dette og vil anbefale alle sammen om å ikke komme inn i den "luksus" fella om at man MÅ absolutt gå på et top ranket universitet. Fordi det er ikke alltid man for så mye igjen for det, og man sitter igjen med sykt mye studiegjeld.

[lostlife]

(Original post by martesv)
Fra denne posten ser det ut som om du mener hele poenget med utdanning kun er å få en jobb, og for mange er nok det sannheten. Men, som Jørgen sier skader det ikke akkurat med en god utdanning. For min del er mye av poenget med utdanning å lære noe, og selv om rankingtabellene på langt nær er hele sannheten, så vil de ofte være en indikasjon på hvor fornøyde studentene er med studiet. Er det virkelig verdt å spare penger på lån (et veldig gunstig lån atpåtil) ved å ta utdannelsen på en institusjon som kanskje har mindre dyktige forelesere, mindre motiverte studenter, og færre ansatte per student?

For all del, det er ikke sånn at alt etter topp 5 er elendig, men dersom jeg hadde søkt meg inn på et universitet som lå langt nede på listene ville jeg nok undersøkt litt nøyere hvorfor det hadde havnet der, og om grunnen til plasseringen er noe som ville vært relevant for meg.

Dette er uansett et spennende tema, og folk har forskjellige preferanser og mål med utdannelsen sin.

Helt til slutt - enkelte arbeidsgivere vil absolutt bry seg om hvor du har studert, dersom universitetet er spesielt anerkjent innen fagområdet der du har tatt utdannelsen. Dette vil såklart avhenge av fagområde og firmaet, men det er litt dumt å si at ingen bryr seg.

Hei Martesv.

Du tolker meg forsåvidt riktig. Jeg sikter mer mot hva arbeidsgiveren ser etter. Jeg vil nok tro at hovedsaklig så er fremtidig jobb, grunnen til at mange tar utdanning. Men selvsagt kan dette variere.

Jeg er helt enig med deg når du snakker om spare penger på lån, ved å gå på et litt dårligere universitet. Men la oss snu litt på dette, er det verdt å ta opp så mye lån, også havne på samme stilling og lønnsnivå med en som har gått på et litt lavere ranket universitet?

Jeg skal nok si at jeg overdrev litt når jeg sa at ingen bryr seg, selvsagt vil enkelte arbeidsgivere bry seg. Men såklart vil dette avhenge av studie retning. Absolutt enig.

Og helt tilslutt....Hvorfor har jeg fått denne innstillingen? Jo fordi jeg har tatt en meget spesifikk utdannelsen (bachelor) fra et ganske så godt kjent studiested i Norge. I tillegg så er skolen også kjent for å ha eksperter innen for respektive fagfelt, mange av disse skriver også pensum bøker som blir brukt over hele Norge. Når jeg og mine medstudeneter skulle til å søke jobb, ble vi temmelig skuffet over hvor lite vekt arbeidsgiveren la på studiestedet vi hadde tatt utdannelsen fra. Og for stillinger med flere søkere fra alle slags studiesteder i Norge, ble vi ikke skilt noe særlig ut på grunn av studiestedet. Tvert imot, det spilte ikke så stor rolle...

Da skjønte jeg at hvor feil jeg hadde tenkt helt fra videregående....jeg gikk på en ganske så bra VGS i Oslo,forsatte dette ved å søke meg inn på et bra studiested for høyere utdanning. Hardt arbeid, penger og energi...for å finne ut at det til syvende og sist ikke spiller så stor rolle....

Jeg kunne like gjerne gått på Hellerud VGS, fått kun seksere hele veien, og kommet inn på medisin studiet ved UIO.

Denne feilen skal jeg ikke gjenta for masteren min..

[lostlife]

(Original post by BettyJ)
var vel bare viktige ord i starten som tok mest tid, men etter en liten stund finner man seg selv i å bruke disse ordene selv i en innleveringsoppgave. Null stress:P

Aha greit skal ta dette til etteretning.

Er det noen her inne som ser på Game of Thrones?

Skulle ønske at jeg kunne snakke like bra som "the imp" i serien, han lave dvergen =) Haha

[Jørgen]

(Original post by lostlife)
Hei Jørgen.

Skolepengene er ikke det samme nei, for eksempel. Warwick tar 27 000 pund for en MSc kontra Leeds som tar rundt 15 000 pund om jeg ikke tar feil....

Neida det er ikke en ulempe å ha "god" utdannelse, men hva definerer du som god utdannelse er poenget? Er det Oxford som er god nok? eller er det NHH som er god nok?

Absolutt skader det ikke å ha utdannelse fra det beste universitet om man har muligheten til det, men spørsmålet mitt er, hva for man igjen for det hvis man for eksempel skal søke jobb i Norge? For mange av de 300 universiteter har norske arbeidsgivere hørt om?

Altså la oss ta et annet eksempel: En lege fra polen for også jobb i Norge. Det samme gjelder for en Lege fra Universitet i Oslo.

Jeg ville bare dele mine personlige tanker rundt dette, hvorfor jeg ikke søker inn på et bedre universitet, jo fordi :

- det koster mye mer
- norske arbeidsgivere har ikke all verdens interesse over HVOR men heller mer HVA jeg er utdannet som. (hvor kommer kun inn hvis det er en annerkjent universitet over hele verden som f.eks Oxford)

- Selvsagt er det forskjell mellom universiteter, men så lenge universitet er godkjent vil nok jeg tro at de holder et viss nivå.

Men selvsagt det er jo opptill hver enkelt hva man har lyst til å gjøre, og studere på en topp eller middels universitet. Jeg delte bare mine synspunkter rundt dette og vil anbefale alle sammen om å ikke komme inn i den "luksus" fella om at man MÅ absolutt gå på et top ranket universitet. Fordi det er ikke alltid man for så mye igjen for det, og man sitter igjen med sykt mye studiegjeld.

OK, greit nok. Jeg vet bare om skolepenger for bachelor, og der ligger alle rundt £12-15000 (bortsett fra Imperial College som er på rundt £23000) for mitt fagfelt. Skjønner godt at du ikke er interessert i £12000 ekstra i lån! (Noe av dette ville sikkert blitt dekket som stipend i Lånekassen, men likevel..).

"Godt nok" for meg er at jeg blir utfordret og lærer mye, har forelesere som vet hva de driver med og kan svare ordentlig på spørsmål. Men jeg skjønner selvsagt at dette er subjektivt... Og jeg regner med at du studerer medisin eller noe relatert, så det kan hende det blir litt forskjellig fra mitt (veldig teoretiske) studium.

[martesv]

(Original post by lostlife)
Hei Jørgen.

Skolepengene er ikke det samme nei, for eksempel. Warwick tar 27 000 pund for en MSc kontra Leeds som tar rundt 15 000 pund om jeg ikke tar feil....

Der tar du nok dessverre feil! I tillegg gir lånekassen tilleggsstipend til studiesteder med spesielt dyre skolepenger, som er på deres liste. Warwick er på denne listen, noe Leeds også er, så man trenger ikke ta opp mer lån enn 30% av 116 100kr ved noen av disse studiestedene (siden Lånekassen gir 70% av skolepengene som stipend ved mastergrader)

(Original post by lostlife)
Hei Martesv.

Du tolker meg forsåvidt riktig. Jeg sikter mer mot hva arbeidsgiveren ser etter. Jeg vil nok tro at hovedsaklig så er fremtidig jobb, grunnen til at mange tar utdanning. Men selvsagt kan dette variere.

Jeg er helt enig med deg når du snakker om spare penger på lån, ved å gå på et litt dårligere universitet. Men la oss snu litt på dette, er det verdt å ta opp så mye lån, også havne på samme stilling og lønnsnivå med en som har gått på et litt lavere ranket universitet?

Startlønn i den første jobben er ikke nødvendigvis så fryktelig relevant. Dersom man stiller med en sterkere utdannelse vil man ha potensiale til å være mer kunnskapsrik enn en som har tilsvarende utdannelse fra et svakere universitet (merk "potensiale", da et godt universitet ikke sier noe om studenten nødvendigvis). Og - med mer kunnskap vil man ideelt sett klare å bevise for arbeidsgiver at man er mer verdt, og dermed kunne få høyere lønn. Dette blir dog mye synsing basert på min egen erfaring, og ikke akkurat noe vanntett informasjon.

(Original post by lostlife)
Og helt tilslutt....Hvorfor har jeg fått denne innstillingen? Jo fordi jeg har tatt en meget spesifikk utdannelsen (bachelor) fra et ganske så godt kjent studiested i Norge. I tillegg så er skolen også kjent for å ha eksperter innen for respektive fagfelt, mange av disse skriver også pensum bøker som blir brukt over hele Norge. Når jeg og mine medstudeneter skulle til å søke jobb, ble vi temmelig skuffet over hvor lite vekt arbeidsgiveren la på studiestedet vi hadde tatt utdannelsen fra. Og for stillinger med flere søkere fra alle slags studiesteder i Norge, ble vi ikke skilt noe særlig ut på grunn av studiestedet. Tvert imot, det spilte ikke så stor rolle...

Kjedelig med denne typen erfaringer, og jeg skjønner godt frustrasjonen din. Et godt kjent studiested hjelper dessverre ikke med mindre bransjen selv sier at de anerkjenner det som et sted som utdanner folk godt innen det de trenger.

For eksempel vil steder som NITH markedsføre seg med svært spesialiserte studier innen spilldesign o.l., men folk jeg har snakket med som jobber i spillbransjen har sagt at de heller ofte ville prioritert mer allsidige søkere fra en mer generell datateknikk/informatikk-retning. Igjen - dette er jo kun en anekdote, men jeg føler det er et greit eksempel.

(Original post by lostlife)
Da skjønte jeg at hvor feil jeg hadde tenkt helt fra videregående....jeg gikk på en ganske så bra VGS i Oslo,forsatte dette ved å søke meg inn på et bra studiested for høyere utdanning. Hardt arbeid, penger og energi...for å finne ut at det til syvende og sist ikke spiller så stor rolle....

Jeg kunne like gjerne gått på Hellerud VGS, fått kun seksere hele veien, og kommet inn på medisin studiet ved UIO.

Denne feilen skal jeg ikke gjenta for masteren min..

Igjen, så forstår jeg godt situasjonen din, og er sånn sett enig med deg. Jeg ønsket bare å balansere ut synspunktene i tråden her litt.

Det er såpass gunstig finansiering av masterstudier at jeg fant ut at jeg vil få litt mindre lån av å ta en ettårig mastergrad ved York enn å ta en toårig ved UiO.

EDIT: Dette ble jo en skikkelig lang post. Håper jeg ikke blir oppfattet som kranglefant eller noe, mener altså kun å komme med et litt annet perspektiv. Jeg er veldig hyggelig, lover.

[lostlife]

(Original post by martesv)


EDIT: Dette ble jo en skikkelig lang post. Håper jeg ikke blir oppfattet som kranglefant eller noe, mener altså kun å komme med et litt annet perspektiv. Jeg er veldig hyggelig, lover.

Hei Martesv

Hehe, ja du er nok meget hyggelig delte bare å mine synspunkter og måten jeg har tenkt til å "angripe" master studiene.... jeg er forøvrig ingen medisin student som Jørgen antok, er mer glad i tall.

Jeg for nok håpe på at alle blir fornøyde med vitnemålet da ikke noe Liv Løberg greier her

[Jørgen]

(Original post by lostlife)
jeg er forøvrig ingen medisin student som Jørgen antok, er mer glad i tall.

Åja, så morsomt. Eneste grunnen til at jeg antok det var at du ikke synes prestisje var viktig, som i og for seg ikke er så dumt. Derfor antok jeg at du ville studere medisin da det var eksempelet ditt (da eneste grunnen til å studere medisin/jus hvis man ikke tenker at "alle andre synes det er 'viktige' fag" burde være at man har lyst)! Det var bare derfor. Jeg studerer matte selv, så thumbs up for det. Da kan vi ihvertfall fastslå at vi ser forskjellig på det.

[lostlife]

(Original post by Jørgen)
Åja, så morsomt. Eneste grunnen til at jeg antok det var at du ikke synes prestisje var viktig, som i og for seg ikke er så dumt. Derfor antok jeg at du ville studere medisin da det var eksempelet ditt (da eneste grunnen til å studere medisin/jus hvis man ikke tenker at "alle andre synes det er 'viktige' fag" burde være at man har lyst)! Det var bare derfor. Jeg studerer matte selv, så thumbs up for det. Da kan vi ihvertfall fastslå at vi ser forskjellig på det.

Hei Jørgen

Hehe, verden er en rar lite sted? eller hva? Medisin og meg går ikke da jeg aldri var noe særlig glad i biologi o.l

[Sir Fox]

Am also not Norwegian, but have visited the country twice (one summer holiday with a caravan, then some weeks around Christmas in a small hut with loads of snow). My grandparents travel the country every single year with their caravan for 4 months, so my family is somehow "suffering" from Norway fever

[Skriblerier]

Heisann

Noen som vet/har erfaring med det å ta ettårig mastergrad i UK, for så å søke opptak til doktorgrad i Norge?
Hadde vært fint å kunne 'spare inn' et år, men en av foreleserne mine i Norge var nødt til å ta opp en ekstra mastergrad på to år hjemme fordi mastergraden fra UK ikke holdt til PhD-opptak. Dette er noen år siden riktignok. Noen som vet?
Fagområdet er forresten historie

[martesv]

(Original post by Skriblerier)
Heisann

Noen som vet/har erfaring med det å ta ettårig mastergrad i UK, for så å søke opptak til doktorgrad i Norge?
Hadde vært fint å kunne 'spare inn' et år, men en av foreleserne mine i Norge var nødt til å ta opp en ekstra mastergrad på to år hjemme fordi mastergraden fra UK ikke holdt til PhD-opptak. Dette er noen år siden riktignok. Noen som vet?
Fagområdet er forresten historie

Hei! Jeg har ikke erfaring selv, men etter å ha lett litt rundt på UiO sine sider, under doktorgradinfo for søkere ved HF (fakultetet historie ligger under), ser jeg at man enten må søke stipendstilling eller "søknad til PhD-opptak ved ekstern finansiering". Det førstnevnte virker som det mest vanlige, og på opptak og søkerinfo står det "For å kunne få tilsetting i stipendstilling og opptak til doktorgradsprogrammene ved Universitetet i Oslo, kreves det at du har minst femårig grunnutdanning (mastergrad eller tilsvarende). I særskilte tilfeller kan fakultetet gi opptak på bakgrunn av ettårig master, etter en vurdering av studiets omfang og kvalitet."

Det er mao ingen garanti for at du kommer rett inn, jeg tror jeg ville tatt kontakt med fakultetet og vise til studiet du ønsker å ta for å se om det kan bli godkjent. Formuleringen "særskilte tilfeller" indikerer dog at det ikke er så lett å få til.

Det kan være verdt å lete frem tilsvarende sider på andre universiteter, jeg valgte å se på UiO da det er det jeg er mest kjent med.

Lykke til, og lurt at du tenkte på å undersøke dette før du drar til utlandet.

[Skriblerier]

(Original post by martesv)
Hei! Jeg har ikke erfaring selv, men etter å ha lett litt rundt på UiO sine sider, under doktorgradinfo for søkere ved HF (fakultetet historie ligger under), ser jeg at man enten må søke stipendstilling eller "søknad til PhD-opptak ved ekstern finansiering". Det førstnevnte virker som det mest vanlige, og på opptak og søkerinfo står det "For å kunne få tilsetting i stipendstilling og opptak til doktorgradsprogrammene ved Universitetet i Oslo, kreves det at du har minst femårig grunnutdanning (mastergrad eller tilsvarende). I særskilte tilfeller kan fakultetet gi opptak på bakgrunn av ettårig master, etter en vurdering av studiets omfang og kvalitet."

Det er mao ingen garanti for at du kommer rett inn, jeg tror jeg ville tatt kontakt med fakultetet og vise til studiet du ønsker å ta for å se om det kan bli godkjent. Formuleringen "særskilte tilfeller" indikerer dog at det ikke er så lett å få til.

Det kan være verdt å lete frem tilsvarende sider på andre universiteter, jeg valgte å se på UiO da det er det jeg er mest kjent med.

Lykke til, og lurt at du tenkte på å undersøke dette før du drar til utlandet.

Takk for svar

Det var dette jeg 'fryktet' ja. Når foreleseren min, som gikk på en av de beste universitetene i Storbritannia, ikke får sin master godkjent er nok nåløyet for å ta en PhD med ettårig master ganske så trangt. Men jeg skal alltids prøve! :P

Skal forøvrig ta to år bachelor (har første året fra Norge) i Wales før master, men spør først og fremst for å vite litt om hva jeg skal gjøre og planlegge gjennom de to neste årene. Liker å ha oversikt før jeg gjør noe

Takk for hjelpen

[stifa]

Dæven hvor fort flybilletter til London forsvinner. Jeg tror jeg bestilte de tre siste Trondheim-London(Gatwick) billettene den 20. september. <_<

Og det virker som hotellene i Bath fyller seg opp rimelig kjapt også.

Mulig at jeg måtte ha funnet fly og hotell til flere tusen mer om jeg ikke hadde handlet raskt.

/rant
Det kan jo også være en advarsel til de som ikke har bestilt biletter ennå.

[Jørgen]

(Original post by stifa)
Dæven hvor fort flybilletter til London forsvinner. Jeg tror jeg bestilte de tre siste Trondheim-London(Gatwick) billettene den 20. september. <_<

Og det virker som hotellene i Bath fyller seg opp rimelig kjapt også.

Mulig at jeg måtte ha funnet fly og hotell til flere tusen mer om jeg ikke hadde handlet raskt.

/rant
Det kan jo også være en advarsel til de som ikke har bestilt biletter ennå.

Hvor kjøpte du dem? Jeg sjekket SAS.no, og de har ingen advarsler om plassmangel den 20. september fra Værnes til Heathrow... Og hvis du absolutt vil til Gatwick har Norwegian også mange avganger til under 1000 NOK uten plassmangel foreløpig. Men du har rett i at det var en del med 1 sete igjen, så sånn sett kan det hende du har et poeng. Merk at den 20. er en torsdag som ofte er en travel utreisedag sammenliknet med søndag-onsdag (fordi folk liker å dra på "langhelg" til London)... så det er gjerne dyrere også.

[stifa]

(Original post by Jørgen)
Hvor kjøpte du dem? Jeg sjekket SAS.no, og de har ingen advarsler om plassmangel den 20. september fra Værnes til Heathrow... Og hvis du absolutt vil til Gatwick har Norwegian også mange avganger til under 1000 NOK uten plassmangel foreløpig. Men du har rett i at det var en del med 1 sete igjen, så sånn sett kan det hende du har et poeng. Merk at den 20. er en torsdag som ofte er en travel utreisedag sammenliknet med søndag-onsdag (fordi folk liker å dra på "langhelg" til London)... så det er gjerne dyrere også.

Jeg skjønner. De billettene jeg kjøpte var nok de billigste som var: 700 kroner for direktefly fra Værnes til Gatwick, altså ingen stopp i Oslo, Bergen eller Køben.

Hotellene i Bath er nok fylt opp akkurat den helgen på grunn av de flerfoldige tusener av nye studenter som reiser ditt.

[Skriblerier]

(Original post by stifa)
Det kan jo også være en advarsel til de som ikke har bestilt biletter ennå.

Det lønner seg nok å bestille så snart som mulig ja. Skal bestille så snart jeg får vite om boligsituasjonen på mitt studiested selv... jeg har en del overganger mellom fly, tog og buss/tog så jeg må koordinere dette før jeg drar avgårde :P

[stifa]

(Original post by Skriblerier)
Det lønner seg nok å bestille så snart som mulig ja. Skal bestille så snart jeg får vite om boligsituasjonen på mitt studiested selv... jeg har en del overganger mellom fly, tog og buss/tog så jeg må koordinere dette før jeg drar avgårde :P

Hvor drar du fra, og til?

Husk at om du skal sove på hotell, må du nok booke dette. Ser allerede at det fyller seg opp på Bath.

[Skriblerier]

(Original post by stifa)
Hvor drar du fra, og til?

Husk at om du skal sove på hotell, må du nok booke dette. Ser allerede at det fyller seg opp på Bath.

Skal fly fra Oslo til London, før jeg tar tog til Birmingham og så tog til Aberystwyth (normalt sett blir det tog - men jeg fant ut at universitetet har en Meet & Greet service der de setter opp buss fra Birmingham for internasjonale studenter når de kommer til SB, så da henger jeg meg heller på dette).

Ja, må ta kontakt med Aber for å høre angående boligsituasjonen og om det bare er å flytte rett inn, eller om jeg må tilbringe noen dager på hotell før jeg kan flytte inn på rommet jeg får tildelt.

[stifa]

(Original post by Skriblerier)
Skal fly fra Oslo til London, før jeg tar tog til Birmingham og så tog til Aberystwyth (normalt sett blir det tog - men jeg fant ut at universitetet har en Meet & Greet service der de setter opp buss fra Birmingham for internasjonale studenter når de kommer til SB, så da henger jeg meg heller på dette).

Ja, må ta kontakt med Aber for å høre angående boligsituasjonen og om det bare er å flytte rett inn, eller om jeg må tilbringe noen dager på hotell før jeg kan flytte inn på rommet jeg får tildelt.

Ifølge gotogate.no er det flybilletter til 1000-lappen rundt den tida fra Oslo til Birmingham. Kanskje dette vil spare deg litt tid?